HIPP HIPP HURRA!!!

Hipp Hurra for jenta vår som ble 1år 18 april!!!!

Dagen begynte slik som alle andre dager bruker å være i vår lille familie,

mamma og pappa prøver å få sovet så lenge som mulig, og lillemor er vår gode søte herlige vekkerklokke! :)

Etter litt kos i senga, stod vi opp, kledde på oss, spiste frokost, og så fikk Ellie pakke av mamma og pappa. Det var veldig spennende å rive sund papiret, og det måtte jo også smakes på! Her blir alle sansene brukt! Traktoren falt virkelig i smak!

Etter en lur, kom det masse besøk til Ellie. Mamma og pappas hus var virkelig stappfult! Men der det er husrom, er det hjerterom.
Pappa hadde fått jobb som vaffelpresser, og gjorde en god innsats der.
Mamma ordna med serving, så bæssfar ble den heldige utvalgte til å åpne noen pakker sammen med Ellie... Selve pakken var egentlig ikke noe gøy, båndet rundt var mer spennende!
Etter litt pakkeåpning, og skravling, ble det tid for litt servering. (kusine Oda hadde alt smakt på vaflene, og for lengst godkjent dem...)
Siden de andre kakene inneholdt melk, så fikk Ellie spise valfer. Men det gjorde ikke henne noe, vafler er virkelig en stor favoritt!!!
Men så rart at mamma satte lys på vaffelen, og alle sang for henne før hun fikk maten. Ellie skjønte virkelig ikke vitsen med å holde maten forann nesen hennes sååå lenge før hun fikk den!
Mens vi store satt å forstatt spise knallgode kaker, og valfer, begynte våre søte små å leke. Fetter Ask synes det var supermorro å bli lasset ned i leker når han satt i lekekassa!

Og like morro er det å bli kjørt rundt i ei tom lekekasse!



Selvfølgelig måtte favorittblomsten ha noen runder med "you are my sunshine".

Etter en kjempetrivelig, men litt lang og slitsom dag, var det godt å sitte på pappas fang, å se på mikke mus. Vel iført nye sko, som hun hadde fått av Una,Ask,Oda, tante Line, og onkel Stig.

Ellie fikk masse fine pakker; klær, sko, bamse, eventyrbok, uteleker, og litt mer klær. I tillegg fikk hun penger :)

Hipp Hurra for gullet vårt som er et år alt!
Tiden har gått så alt for fort fra dagen da mamma og pappa endelig fikk treffe veslejenta si.
Mens vi lå på føden, med ei nyfødt lita tulle mellom oss, så virket et år så fryktelig langt fram i tid! Vi trudde vi viste det vi måtte vite, og vi hadde ufattelig mengde med mot innabors når vi dro hjem fra sykehuset! Aldri før hadde vi vært så stolte! Og det er en følelse vi enda har. Enda så mye har skjed, så mye vi ikke ante, eller kunne tro...
Men noe vi virkelig vet, er at vi elsker jenta vår over alt på jord!
Og om et år, så sitter jeg å blogger om bursdag nr2... Igjen skriver jeg om hvor fort tiden har gått...