lunch - en pedagogisk riktig stund!

Etter alle mine år som ansatt i barnehage, børr jeg jo kunne min del av pedagogikken. Og, etter å ha skammet meg igjenom en litt pinlig innrømmelse, var det nå på tide å rette opp i mine feil!
Det var på tide at mitt barn fikk oppleve og erfare mat, lære å spise selv! Så spennende å kjenne på andre teksturer, ting som blir til en klump med blæh, etter å ha vært en liten firkant brød med leverpostei på.



Etter å ha spist en halv blæh, var det på tide med litt dessert. Skogsbær med eplebiter. Ellie introduseres for diverse redskaper, dagens redskap ble ei skje. Er i grunn ikke all mat som egner seg for å bli most inni ei lita hånd... for så å puttes i munnen... Så, min skjønne lille ble matet, helt til hun ikke ville ha mer. Og, for å virkelig overgå meg selv, lot jeg henne oppdage skjeen... Da den gikk rimelig fort i munnen, satte jeg fram glasset med frukt, og jammen var hun ikke kjapp med å stappe skjeen nedi der.!
Med litt, pedagogisk riktig vel å merke, hjelp, fikk hun mat på skjea , som vidre gikk rimelig hurtig inn i munnen. Ikke alt innholdet på skjea havnet i gapet, men for å være første gang, var mamman hennes kjempestolt!
Så, til slutt, evalueringen!
Datteren vår er glad i mat, synes det gikk litt for sakte med spisingen av brød gikk litt for sakte når hun måtte gjøre alt selv, noe hun viste tydelig ved å bli rimelig hissig når bitene bare ble lagt på bordet! Nam Nam lydene kom lettest når bitene ble servert rett inn i gapet!
Frukten var definetivt aller best ved selvhjelp! Et stykk veeeeldig mett unge måtte vaskes godt etter endt pedagogisk måltid! Men, alle førskolelærere fryder seg ved synet av en vakker unge med leverpostei i håret, frukt i nesen, og klar for et klesskift!


Så i kveld kan Ellies mamma, den barnehageansatte, gå fornøyd til sengs, og vite at hun har gjort en ting rett i dag! Selv om det ble vask av unge, klær, stol, og gulv, så er hun fornøyd! Og, midt i all riktighet, så er det ei jente som klarer selv, hun lærer å meste!